Ja, vi elsker dette landet

Teksten er skrevet af Bjørnstjerne Bjørnson fra 1859 til 1868, og melodien er skrevet af Rikard Nordraak i 1864. Sædvanligvis synges kun det første og de to sidste vers.

1.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.

2.
Dette landet Harald berget 
med sin kjemperad, 
dette landet Håkon verget 
medens Øyvind kvad; 
Olav på det landet malte 
korset med sitt blod, 
fra dets høye Sverre talte 
Roma midt imot.

3.
Bønder sine økser brynte 
hvor en hær dro frem, 
Tordenskiold langs kysten lynte, 
så den lystes hjem. 
Kvinner selv stod opp og strede 
som de vare menn; 
andre kunne bare grede, 
men det kom igjen!

4.
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til, 
da vi prøvdes noen gange, 
og det stod på spill; 
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall; 
husker bare hva som hendte 
ned på Fredrikshald!

5.
Hårde tider har vi døyet, 
ble til sist forstøtt; 
men i verste nød blåøyet 
frihet ble oss født. 
Det gav faderkraft å bære 
hungersnød og krig, 
det gav døden selv sin ære - 
og det gav forlik.

6.
Fienden sitt våpen kastet, 
opp visiret for, 
vi med undren mot ham hastet, 
ti han var vår bror. 
Drevne frem på stand av skammen 
gikk vi søderpå; 
nu vi står tre brødre sammen, 
og skal sådan stå! 

7.
Norske mann i hus og hytte, 
takk din store Gud! 
Landet ville han beskytte, 
skjønt det mørkt så ut. 
Alt hva fedrene har kjempet, 
mødrene har grett, 
har den Herre stille lempet 
så vi vant vår rett.

8.
Ja, vi elsker dette landet, 
som det stiger frem, 
furet, værbitt over vannet, 
med de tusen hjem. 
Og som fedres kamp har hevet 
det av nød og seir, 
også vi, når det blir krevet, 
for dets fred slår leir.

Denne artikel er fra Wikipedia. Læs artiklen hos Wikipedia.